Nei til riving av Hammerfestgata 1

Sveitservillaen i Hammerfestgata 1 med sin frodige hage på hjørnet mellom Hammerfestgata og Trondheimsveien

Som den eneste synlige portalen til trehusbebyggelsen mot Trondheimsveien ligger sveitservillaen Hammerfestgata 1 med sin frodige hage med frukttrær og syriner. Eierne vil nå rive huset og oppføre en fem-seks etasjers blokk, slik gjeldende reguleringsplan gir rom for. Naboene i Hammerfestgata borettslag har engasjert seg sterkt mot disse planene. Velet deler deres syn om at sveitservillaen må bevares og rivetillatelsen oppheves.

Ifølge gjeldende reguleringsplan ligger Hammerfestgata 1 utenfor det kjerneområdet av Rodeløkka som er gjort til spesialområde bevaring. Eierne har derfor kunnet fremme sitt forlag om riving og nybygg. Vinteren 2005 ga Plan- og bygningsetaten en rammetillatelse for dette. Både Hammerfestgata borettslag, Byantikvaren og bydel Grünerløkka har klaget på vedtaket.

På velets årsmøte 11. mars 2005 fikk styret full tilslutning for å sende følgende uttalelse til byutviklingskomiteen i Oslo kommune:

PROTEST MOT RIVING AV HAMMERFESTGATA
Styret i Rodeløkka vel vil på det sterkeste protestere mot en meningsløs riving av sveitservillaen fra 1870.

Både beboere og politikere er stolte av at vi har greid å bevare den gamle trehusbebyggelsen på Rodeløkka. Den gang Rodeløkka ble vedtatt bevart og senere ble «spesialområde bevaring», var det enkelte trehus i Trondheimsveien og Gøteborggata som falt utenom bevaringsplanen. Disse lå for det meste spredd mellom blokker og i randsonen. Bevaring av disse kunne synes vanskelig.

Dette gjelder ikke Hammerfestgata 1. Den ligger som første hus i en serie bevarte gamle trehus i Hammerfestgata. I dag er det den eneste synlige portalen hvor man kan ane den lille trehusbyen bak blokkene. Det er en av de få gjenstående husene på Rodeløkka med originalt panel og originale vinduer på hele huset så nær som i vinterhagetilbygget. I tillegg er det den siste gjenstående villaen fra perioden i Trondheimsveien som en gang bestod utelukkende av trehus.

Rodeløkka vel vil oppfordre politikerne i byutviklingskomiteen til å stemme for et bygge- og deleforbud i Hammerfestgata 1 med henblikk på å innlemme eiendommen i spesialområde bevaring.

Med vennlig hilsen
Rodeløkka vel
v/Gabrielle T.L. Tilsson og Terje Krog

KAN IKKE RIVE, MEN BYGGE
Våren 2006 gikk byrådskomiteen inn for et dele- og riveforbud, og den byråkratiske siden av saken fortsatte. Plan- og bygningsetaten sendte klagesaken over til fylkesmannen og til bydel Grünerløkka, ettersom noen bydeler har fått delegert uttalelsesrett i byggesaker.

Sveitservillaen inngår i en ubrutt trehusrekke på den ene siden av Hammerfestgata, noe som taler sterkt for bevaring.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus stadfestet sommeren 2005 rivetillatelsen som Plan- og bygningsetaten ga (før vedtaket i bydelskomiteen). Parallelt med dette søkte eierne av Hammerfestgata 1 om rivetillatelse i henhold til de betingelser som ble gitt i den opprinnelige tillatelsen fra Plan- og bygningsetaten. Plan- og bygningsetaten ga høsten 2005 eierne igangsettelsestillatelse.

Etter fylkesmannens avgjørelse skal saken igjen ha vært oppe til diskusjon i byutviklingskomiteen. Ut fra det vi kjenner til, vil de ikke gå videre med saken - delvis av frykt for de økonomiske konsekvenser det kan få for kommunen dersom utbygger krever erstatning, noe han vil være berettiget til.

Det er også et uavklart, spissfindig juridisk spørsmål om kommunen har lov til å hindre riving, slik saken nå står.

Bydelsutvalget i Grünerløkka/Sofienberg har tatt klagen fra Hammerfestgata borettslag til følge. Dette har Plan- og bygningsetaten fulgt opp ved å gjøre om vedtaket om bygge- tillatelse.

Per i dag er situasjonen derfor den at eierne av Hammerfestgata 1 når som helst kan rive sveitservillaen. Men de har ikke tillatelse til å bygge etter den planen de hadde. Eierne har full mulighet til å klage på dette vedtaket og gå enda en runde til. Alternativt, eller i neste om- gang, kan de gjøre om på byggeplanene og søke på nytt med andre planer, der de tar hensyn til de tingene klagerne fikk medhold i: høyde på nytt hus, for høy utnyttelsesgrad og dårlig løsning for trafikk knyttet til varelevering i forretningslokalet.

Representanter for velet og Hammerfestgata borettslag hadde høsten 2005 et møte med en representant for Fortidsminneforeningen i Oslo. Vi diskuterte da muligheten for å få saken på det politiske kartet, gjerne også nasjonalt. Miljøvernministeren har nemlig mulighet til å gå inn og frede bygninger eller områder.

Det er også mulig å gå nye runder med politikerne i rådhuset, og vi kan prøve å gå hardere på byantikvaren og riksantikvaren. En løsning i form av midlertidig fredning eller kulturminne- fredning kunne da være aktuelt, i og med at det er er snakk om sterkere verneinteresser enn i vanlige reguleringssaker.

Hva eierne nå tenker og vil komme til å gjøre, er uvisst. Én mulighet er å rive nåværende bygning selv om byggetillatelse ikke foreligger, slik at ingen kan gripe inn og stoppe en ut- bygging. Men da vil de ødelegge den verdien huset faktisk har - også for dem - hvis de i framtiden ikke får tillatelse til å bygge noe nytt. Da vil de bare sitte med en stor eiendom som de ikke kan bruke til noe annet enn en hage.

Velet følger med i sakens videre gang, og vil informere medlemmene når noe nytt skjer.